Arne gaar mot dora,
tenker tanker han har tenkt tusen ganger fra for av.
Er som vanlig kledd i svart,
et blekt blekt annsikt med en matchende bart,en matchende bart.
Trappa virker jaevla lang,Arne nynner p en depresiv sang.
Nede venter nokk en dor,`for jeg nr den`tenker Arne
`er jeg sikker p jeg dor.`
Hva er meninga med livet grubler Arne,men stakkars for han finner
svaret snubler AArne, trappetrinn for trappetrinn, han brekker stadig
ben,aa vips der knuses annsiktet ,n e`kke Arne saerlig pen.
Nakken brekker med et tort , sprott knekk,
Og hjernen tyter ut av en diger sprekk,
begge oya spretter ut.
`aa,nei` tenker Arne `jeg ser ikke ut!`
Det er bare stjerner som er ment for aa skinne.
Men Arne lever for alltid i en sang, fordi et lite barn p 4,
hadde gleden av finne; et misshandlet lik i en trappe oppgang.
saa psykiatriens stille,det blir sjelelige saar.
Men barnet bare smilte`det var bedre enn p tv!`
det var bedre en p tv,det var bedre en p tv,
det var bedre -enn --p--t-v!
Back to:
MARIA ARREDONDO lyrics