Krig lyrics

S? g?r det ?r med rustning og sverd;
Kjempen for konge og land;
Fra slagmark til slagmark p? krigerferd,
Levner byer og g?rder I brann.
Han lever p? trass, blant h?p og minner,
Men som ?rene g?r og de langsomt svinner,
Blir kjemping alt han kan.

Han st?r med menn p? en t?kete ?s
N?r solen gryr til dag.
Det er ikke lenger mot fienden de sloss,
Forsvunnet, er hat og nag.
Men krigstrette menn trekker sverdet igjen,
N?r p? ?sen mot dem st?r fienden,
Og hornene kaller til slag.

De er fillete, slitne, der de rider
Med sverd som er svarte av blod;
Forrevne rustninger fra forgagne strider
Over t?kete, myrete mo.
De kjemper mot ondskap, mot m?rkets h?r;
Fem ?r har de b?ret sin konges kl?r;
Men det de har tapt, er tro.

Lettelse er det for s?vidt I dem,
For dette er siste strid;
Seirer de kan de derp? vende hjem,
Til lykkelig stille liv.
Det glimter isverd, I ?kser og skjold
N?r de rider det siste slaget I vold,
Uten n?de, uten grid.

Blodet spruter n?r sverd treffer kj?d;
Menn faller med banes?r.
Marken fylles av pinsel og d?d
Under solen av gryende v?r.
P? slettene render blodet I flom,
Og blodlukt stiger fra likene derom
Rundt de som fremdeles st?r.

Han kjemper I villskap og sl?ss som besatt;
Det glimter I blodig metall.
Det er stillhet fra hjertet som krigen har tatt,
Og hans tenken er tom og kald.
Rundt ham br?ler lyden av slag;
Det klinger I sverd under lyset av dag,
Som selv d?r ved solefall.
Back to: Vanaheim lyrics